Publisert:22.11.2022
I dag gjestet 44 baltiske politikere og journalister Oslo. Her møtte de bransjeaktører og politikere med spisskompetanse på samferdsel og elektrifisering. Hensikten for møtet var å overføre erfaring fra den norske elbilsuksessen, og bidra til at de baltiske statene lykkes med sin elbilsatsning. Vertskap for arrangementet var Møller Mobility Group, Møller Baltic Imports, den norske ambassaden i Riga og de norske handelskamre i Latvia, Estland og Litauen.
- Vi er veldig glad for den store oppslutningen omkring arrangementet. Det er flott å kunne bidra med våre erfaringer fra et av de mest innovative elektrifiseringsmarkeder i verden, sier Petter Hellman, konsernsjef i Møller Mobility Group.
-Vi er i startgropen hva gjelder introduksjon av elektriske biler i Baltikum. Vi trenger å lære av et foregangsland innen elektrifisering, og setter stor pris på å få møte representanter fra både bransje og myndigheter for å få inspirasjon og bygge kompetanse, sa Ilze Grase-Kibilde, administrerende direktør i Møller Baltic Import.
Gode diskusjoner rundt tiltak for å redusere utslipp fra biler, fremtiden for smart mobilitet- og infrastruktur, utfordringer og løsninger for e-mobilitet, og byvekst var på agendaen. Flere kjente samferdselsnavn delte sin kunnskap og erfaringer innen området. Blant disse var de tidligere ministrene Kjetil Solvik-Olsen og Sveinung Rotevatn, sekretariatsleder for Oslopakke 3, Terje Rognlien, og administrerende direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen.
Ambisjoner innen elektrifisering
De baltiske landene har ambisjoner innen elektrifisering. I Latvia satser de blant annet nå stort på å etablere ladestasjoner for å tilrettelegge for veksten. Prosjektet er planlagt implementert med støtte fra European Union Recovery Fund.
Markedet for elektriske kjøretøy i Litauen anslås å vokse med 23,64 prosent (2022-2027) og i Estonia varslet Miljødepartementet at de snart vil presentere et initiativ som vil gjøre elbiler mer attraktive og fremme nullutslippspolitikk.
- Det er enighet på politisk nivå om at e-mobilitet er det riktige valget og en vei mot bærekraftig utvikling. Jeg er sikker på at de baltiske landene har mulighet til å gå i spissen for implementeringen av mobilitetsløsninger dersom det er målrettet og koordinert handling mellom statenes offentlige sektor, private sektor og beslutningstakere. Den gode praksisen implementert i Norge fungerer som et forbilde og veileder hvordan man oppnår raskere resultater i de baltiske landene og hvordan man kan implementere en bærekraftig e-mobilitetspolitikk, understreket Grase-Kibilde.
FAKTA OM ELBILER I BALTIKUM
• I 2021 utgjorde e-kjøretøy 2,9 prosent av salget av nye biler
• Elbiler varierer fra 0,2 prosent til 0,28 prosent av den totale bilparken etter drivstofftype i Baltikum, der diesel er den mest dominerende typen.
• Det er ca 800 offentlige ladestasjoner i Baltikum til sammen, det meste av nettverket er utviklet av statlige etater eller statlig eide virksomheter.
• Tilskuddsordninger er implementert på tvers av Baltikum, både for enkeltpersoner og for bedrifter. Det er planer om å fortsette med dem i fremtiden
• Andre vanlige fordeler inkluderer: gratis bruk av kollektivfelt, gratis parkering på kommunale parkeringsplasser og bukter, reduserte eller ingen avgiftssatser for firma- og individuelt eide e-biler, spesielle e-bilnummerskilt, senket eller ingen avgift for registrering av kjøretøy og nummerskilt.
FAKTA OM ELBILER I NORGE
82,9 prosent av alle nye kjøretøyer som ble solgt i første kvartal av 2022 var elektriske, og regjeringen har ambisjoner om å redusere karbonutslipp ytterligere og nå målet om 55 prosent utslippsreduksjon innen 2030. Noen av dem inkluderer:
• Alle nye personbiler og lette varebiler som selges skal ha nullutslipp innen 2025
• Alle nye bybusser bør ha nullutslipp eller bruke biogass innen 2025
• Alle nye tunge varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser og 50 prosent av nye lastebiler som selges skal ha nullutslipp innen 2030
• Distribusjon av de fleste varer i større byområder skal være utslippsfri innen 2030.