Publisert:09.04.2019
Bildeling har lenge vært forbeholdt privatbilister. Nå begynner kommunene å få øynene opp for at tjenesten er bra for miljøet, økonomien og for å skape mindre sosiale forskjeller.
Publisert:09.04.2019
Bildeling har lenge vært forbeholdt privatbilister. Nå begynner kommunene å få øynene opp for at tjenesten er bra for miljøet, økonomien og for å skape mindre sosiale forskjeller.
Norske byer vokser, og det økte transportbehovet kan ikke løses med mer biltrafikk. Det vil skape miljøproblemer og redusert plass på veiene. Økt bildeling er derfor et viktig tiltak for å nå regjeringens mål om nullvekst i privatbilforbruk.
- Forskning viser at tjenester for delemobilitet, som bildeling, bidrar til å redusere den totale bilbruken og derfor har en positiv effekt på miljøet. Tjenestene sørger for en mer effektiv energi- og kostnadseffektiv bruk av transportressurser. Konsekvensen blir mindre køer og redusert behov for parkeringsplasser, sier forsker Vibeke Nenseth ved Transportøkonomisk institutt.
Hun forteller at utviklingen av bildeling frem til nå i all hovedsak har skjedd i privatbilmarkedet. Samtidig registrerer Nenseth at også enkelte kommuner ser potensialet som bildeling gir.
- Sandnes og Halden har allerede innført bildelingstjenester som tilbud for egne ansatte og innbyggerne. I tillegg har en håndfull kommuner søkt på tilskudd på Miljødirektoratets klimasatsprogram for prosjekter tilknyttet bildeling, og det er andre kommuner igjen som avventer utviklingen. Vi spår ikke ved TØI, men disse utviklingstrekkene kan tyde på at bildeling vil kunne komme til å bli en mer integrert del av hvordan norske kommuner forvalter egen bilflåte, sier Nenseth.
Markedssjef Jon Harald Ryste Rønning i bildelingstjenesten Hyre bekrefter trenden som TØI peker på. Ifølge ham vil bedre flåtestyring og smart bildeling føre til at samtlige kommuner får bedre kostnadskontroll og reduserte utgifter, uavhengig av om bilparken er stor eller liten.
- Mange kommuner mangler oversikt over hvordan deres bilpark brukes av egne ansatte. Det er fullt forståelig. En standard leasingavtale gir nemlig ingen mulighet til å kontrollere om bil A kjøres lite og bil B veldig mye. Resultatet for kommunen kan fort bli kostbart.
I en standard leasingavtale betaler nemlig kommunen for en avtalt mengde kjørte kilometer per bil, for eksempel 10 000 kilometer, per år. Problemet oppstår når bil A kun har kjørt 1000 kilometer ved årsslutt, mens bil B har kjørt 19 000 kilometer. Da får ikke kommunen penger igjen for bil A sin lave målerstand, mens den må betale dyrt for overkjøringen til bil B.
- Med HyreConnect installert i bilene har kommunen kontroll på hvor langt bilene har kjørt til enhver tid. Og i tillegg vil vi kunne tildele ansatte de bilene som har kjørt minst for å få en jevnere fordeling på antall kilometer kjørt per bil, sier Ryste Rønning.
Ryste Rønning forteller at siden bilene også kan deles med alle ansatte i kommunen, vil det redusere behovet for bruk av egen bil i arbeid.
- På den måten reduseres også utgiftene til kjøregodtgjørelse. I Halden, for eksempel, har kommunen regnet seg fram til at kjøregodtgjørelser utgjør 2,3 millioner kroner årlig. Mange av disse turene er under tre kilometer. En kommune unngår denne typen utgifter gjennom bildeling, sier han.
Tjenesten er enkel for de ansatte å bruke da man kan få tildelt en bil direkte til sin mobiltelefon, som også fungerer som bilnøkkel. Det gir kommunen muligheten til å tildele hver bruker den bilmodellen som er mest optimal ut ifra den enkelte ansattes behov.
- Bildeling er aktuelt for samtlige av en kommunes virksomhetsområder. Innen tjenesteområder som krever mye bilkjøring, som blant annet hjemmehjelp, er det stort potensial for å bedre kostnadskontrollen og redusere utgiftene, sier Ryste Rønning.
Møller Mobility Group er det ledende bilkonsernet i Norden og står bak Hyre. Konsernet forbereder seg på å erstatte mer enn 30 prosent av dagens inntekter fra nye mobilitetstjenester, deriblant Hyre, innen 2030.
- For en kommune vil bildeling ha en lang rekke positive effekter når det gjelder miljø og økonomi, både for de som jobber og bor i kommunen. Ved at flere deler på de samme bilene kan kommunen oppnå høyere utnyttelsesgrad per bil og redusere den totale bilparken. Parkeringsplasser som kan frigjøres til annen bruk, reduserte administrasjonskostnader og bedre kostnadskontroll er noen av de positive effektene, sier direktør nye mobilitetsløsninger, Ane Furu i Møller Mobility Group.
Hun mener samtidig det er interessant å se hvordan kommuner nå også anser bildeling som et tiltak for å redusere sosiale forskjeller. Fordi å eie en bil er en dyr investering som mange lavinntektsfamilier ikke har råd til. Med kommunens delebiler får imidlertid disse familiene økt bevegelsesfrihet på ettermiddager, kvelder og i helgene. Dermed blir det enklere å følge opp egne barns fritidsaktiviteter og gjøre ærend man trenger bil til.
- At kommunen åpner opp for å dele sine biler med innbyggerne vil bidra som en katalysator for å raskt etablere et bildelingstilbud i områder hvor dette i dag ikke er et tilbud. Det gir ordningen også et sosialt element som det er enkelt å støtte opp om, sier Furu.