Slik møter Møller Mobility Group åpenhetsloven

Våre grunnverdier i Møller Mobility Group har gjennom hele historien vår understreket nettopp de områdene åpenhetsloven fremmer. Lovverket stiller høye krav til hvordan virksomheter som omfattes av loven skal foreta aktsomhetsvurderinger med offentlig tilgjengelige redegjørelser.

Et vesentlig element i lovverket er informasjonskravet, som krever åpenhet om de aktuelle temaene. Det innebærer at du kan be oss redegjøre for det arbeidet vi gjør for å sikre grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i alle ledd av vår virksomhet. Det kan du gjøre ved å sende en epost til aapenhetsloven@moller.no. Loven har som utgangspunkt at du skal få svar på dine spørsmål senest i løpet av tre uker.

I tillegg finner du aktuell informasjon på denne nettsiden.

Det er ulike risikomomenter knyttet til ulike bransjer og virksomheter. Sammen med Etisk Handel Norge (ENH) har vi fått gjennomført en risikokartlegging knyttet til vår type virksomhet. Rapporten fra Etisk Handel Norge finner du her.

Etisk Handel Norges peker på at aktsomhetsvurderinger er det viktigste virkemiddelet for bedrifters arbeid i ivaretakelse av menneskerettigheter i leverandørkjeden. Metodikken de legger til grunn er forankret i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), og videre i OECDs rammeverk for aktsomhetsvurderinger.

EHNs innledende risikokartlegging tar utgangspunktet i de geografiske områdene og sektorene vår virksomhet er involvert i. Deres kartlegging er utgangspunktet for de prioriteringene vi gjør når tematikken følges opp videre i organisasjonen vår.

Merk at de eksterne vurderingene hentet fra rapporten under peker på risikoområder knyttet til vår type virksomhet, og at dette er områder som i stor grad er kjent og ivaretatt i organisasjonen vår.

Utdragene under er EHNs vurderinger av bransjen vår og de geografiske områdene vi opererer i:

I følgende utdrag fra deres rapport, peker Etisk Handel Norge på ulike risikoområder i sin vurdering av vår type virksomhet:

Norge og Sverige
Norge og Sverige rates «grønn» eller nivå 1 av 5 i EHNs risikoscreening. I Norge er bygg og anlegg og jordbruksproduksjon unntak som representerer en høyere risiko, men MMG har minimal eller ingen eksponering mot disse sektorene. Verksted er ikke vektet som en spesielt risikoutsatt sektor i Norge. Det er imidlertid avdekket useriøse aktører innen bilpleie, og mindre verksteder kan ha risiko for lignende irregulære arbeidsforhold. Det er risiko for svært lave lønninger, urettmessig tilbakehold av lønn og andre tvangslignende situasjoner i denne bransjen.

Risiko knyttet til bilsalg
Risiko knyttet til bilsalg, eller nedstrømsrisiko, er slik vi analyserer det dominert av to hovedkategorier: fare for direkte skade som følge av bilkjøring, inkludert fare for liv ved involvering i ulykker, og skade på miljø, med en rekke sekundæreffekter. Hvorvidt MMGs bilsalg er nøytral til, øker eller senker nevnte risikofaktorer fordrer en dypere analyse. Innen fare for direkte skade er tap av liv en alvorlig risiko. I Norge er det relativt få bildødsfall, vi har ikke hentet tall for øvrige land MMG selger biler i. En trend med økende bilbruk kan sannsynligvis knyttes inn som en av flere faktorer knyttet til noen folkehelseutfordringer, dette er også en risiko MMG er eksponert for. I kategorien forurensning og skade på miljø er det flere ulike risiki. Luftforurensning som fører til overdødelighet, er en tilstedeværende hvor bilbruk er en av flere sannsynlige faktorer. Klimagassutslipp er en annen skade som følge av bilbruk. Forurensning med mikroplastikk fra dekkslitasje og annen veislitasje er også en vesentlig kilde til plastforurensning, særlig i urbane områder. Økt omfang av veibygging knyttet til økning i bilbruk er en faktor som bidrar til vesentlig reduksjon av biologisk habitat. Det er å merke seg at disse tre skadene på planetens tålegrenser forårsakes av kumulativ bilbruk, og derfor er knyttet til sektoren som helhet og ikke kan knyttes til enkeltselskap direkte. Egenskaper ved bilene som omsettes former også hvordan bidraget til risiko og skader ser ut. Salg av elbiler reduserer for eksempel klimagassutslipp per reisekilometer, men det avhjelper ikke nødvendigvis bidrag til de øvrige risiki og skader. Denne analysen har ikke gått inn i hvordan MMG er situert vis a vis øvrige aktører og eksisterende bilpark for nedstrøms risiko.

Risiko Baltikum Estland, Latvia og Litauen
Risiko Baltikum Estland, Latvia og Litauen rangeres med lav risiko på en screening med ratinger på tvangsarbeid, arbeiderrettigheter, barnearbeid og diskriminering. Korrupsjonsrisikoen er heller ikke ranket som spesielt høy, men noe høyere for Latvia enn de to andre. I EHNs risikoverktøy rates landene med henholdsvis 1,8, 2,0 og 1,8 (av 5). Det er allikevel noen momenter innenfor korrupsjon, tvangsarbeid, arbeiderrettigheter og diskriminering vi skal se nærmere på som kan utgjøre risiko for MMGs salgsvirksomhet og for aktivitet hos tier 1 leverandører. Det eksisterer også nedstrømsrisiko. Konkret risiko er primært knyttet til kategorien transport, men muligens også til verksted. En vesentlig del av risikobildet kan knyttes til alle virksomhetsområder. Estland: Estland rates av International Trade Union Confederation (ITUC) som et land hvor det foregår gjentatte brudd på arbeiderrettigheter. Omgåelse av kollektive lønnsforhandlinger eller opprettelse av sidestrukturer blant enkelte arbeidstakere svekker fagforeningers mulighet til å virke (ITUC global rights index 2019 og 2021). Svekking eller motarbeidelse av faglige rettigheter kan i konteksten være en risiko både i MMGs egen virksomhet og hos leverandører. Det rapporteres at kjønnsbasert vold (vold mot kvinner) er et problem og at seksuell trakassering av kvinner er et relevant tema.

Diskriminering av ikke-hvite rapporteres også i Estland (US State Department 2021). Med en generell utbredelse i samfunnet kan disse risikofaktorene også være gjeldende i MMGs egen virksomhet og hos leverandører. Latvia: Latvia rates av International Trade Union Confederation som et land hvor det foregår gjentatte brudd på arbeiderrettigheter. Det rapporteres at ikke alle arbeidsgivere respekterer fagforeninger eller felles forhandlingsrett (US State dept. 2021). Diskriminering på arbeidsplassen er også en tilstedeværende risiko (CSR risk Checker 2022). Svekking eller motarbeidelse av faglige rettigheter kan være en risiko både i MMGs egen virksomhet og hos leverandører. Det rapporteres at tvangsarbeid foregår blant migrantarbeidere fra Belarus og Russland. Det er særlig transport og sveising som er utsatte sektorer (US State dept. 2021). Lønn under nasjonalt minstelønnsnivå forekommer også i transportsektoren (CSR risk Checker 2022). MMG har tydelig eksponering mot transport og muligens også mot sveising blant sine kjøp av verkstedtjenester (tier 1). Latvia rates også med en høyere korrupsjonsrisiko enn sine baltiske naboland. Det rapporteres om manglende håndhevelse av nasjonale antikorrupsjonslover (US State dept. 2021). Forventninger om bestikkelser eller andre irregulære betalinger er utbredte.

Tette bånd mellom selskaper og staten kan være en utfordring for selskap i Latvia. (CSR Risk Checker 2022). Risikoen for korrupsjon er tilstedeværende både for MMGs egen virksomhet og for tier 1 leverandører. Litauen: Litauen rates av International Trade Union Confederation som et land hvor det foregår gjentatte brudd på arbeiderrettigheter. Det rapporteres blant annet om diskriminering av fagorganiserte. (US State dept. 2021). Tvungen overtid og lønn under nivået for minimumslønn i transportsektoren rapporteres. Diskriminering av minoriteter i arbeidslivet er også et problem (CSR Risk Checker 2022). Svekking eller motarbeidelse av faglige rettigheter, samt diskriminering på arbeidsplassen og i arbeidslivet kan være en risiko både i MMGs egen virksomhet og hos leverandører. Irregulære arbeidsforhold er først og fremst en risiko i transportsektoren (tier 1). Et økende antall utenlandske migranter reiser til Litauen for å få arbeid. EU har pålagt Litauen å styrke lovgivningen rundt rekrutteringsselskaper for å unngå trafficking. Landbruk, byggebransje, mat og overnatting er bransjene som hovedsakelig har risiko for illegale arbeidspraksiser knyttet til migrantarbeidskraft, men antallet ikke-registrerte migranter øker også i transportsektoren. (US State dept. Traficking in persons report 2021) Dette representerer en klar risiko for utbytting i en kategori MMG er eksponert i. Nedstrøms er også luftforurensning et element som utgjør en betydelig risiko i Litauen. Litauen er topp 7 i verden for dødsfall på grunn av luftforurensning (per 100.000 innbyggere), biltrafikk er en vesentlig kilde (CSR Risk Checker 2022). Omsetting av biler gir en eksponering mot denne risikoen selv om MMG ikke nødvendigvis kan sies å forårsake skaden.

Volkswagen og risiko i MMGs leverandørkjede for nybil
Volkswagen og risiko i MMGs leverandørkjede for nybil: Beskrivelse av bilproduksjon og organisering som påvirker risikobildet Forretningsmodeller innen bilproduksjon innebærer en ekspansiv global leverandørkjede. Dette gjør det mer krevende å effektivt identifisere og adressere risiko. Estimert består en bil gjennomsnittlig av 30 000 deler. Leverandørkjedene er ekspansive med flere titalls tusen leverandører. Dette gjør tett oppfølging av leverandørkjeden arbeidskrevende, eller for noen nesten uoverkommelig. Organiseringen vanskeliggjør altså kunnskap om og oppfølging av leverandører, et hinder for ansvarlig forretningsdrift. Ulike råvarer har ulike verdikjeder, ulik anskaffelsesstruktur og så videre. Dette gjør en uniform tilnærming uegnet. Flere verdifulle og kritiske råvarer kan kun skaffes fra noen få geografiske områder. Disse kan omfatte ressursrike områder preget av korrupsjon, konflikt, svak rettsikkerhet og manglende håndhevelse av arbeidslivslover. Mange av bilindustriens mest alvorlige risiki forekommer i råvareleddet.

Volkswagen - beskrivelse av virksomheten Volkswagenkonsernet
Volkswagen - beskrivelse av virksomheten Volkswagenkonsernet (VAG) er produsent av bilmerkene Volkswagen, Skoda, Audi og Seat. MMG selger disse bilmerkene og kjøper nybil fra VAG. VAG har hovedkontor i Tyskland og har ifølge egne nettsider 120 fabrikker fordelt på Europa, Asia, Afrika, Sør-Amerika og Nord-Amerika. Disse fabrikkene produserer personbiler, busser og tyngre kjøretøy (inkludert Scania og andre). Volkswagen oppgir på sine nettsider hvilke modeller som produseres på hver av fabrikkene. Basert på informasjon om hvilke bilmodeller MMG omsetter og hvilke fabrikker som produserer disse får vi en fabrikkliste som dekker 18 land, inkludert Brasil, India, Kina, Thailand og Sør-Afrika. VAG har også et bredt nettverk med underleverandører til fabrikkene, disse er ikke spesifisert. VAG har omfattende policyer og rutiner for kontroll av forretningsforbindelser, slik som Business Partner Due Dilligence og et aktsomhetssystem for råvarer. Denne analysen har ikke gått inn i en analyse av disse instrumentenes effektivitet. Volkswagen er blant selskapene som er gransket av IASJ. De europeiske bilprodusentene kommer generelt bedre ut enn øvrige selskap, og Volkswagen ligger i toppsjiktet. Rapporten peker allikevel på flere konkrete risikoaspekter knyttet til Volkswagen, og selskapet kan ikke sies å være fritatt for en del av de gjennomgående utfordringene i bransjen. Noen av elementene rapporten lister er: • VW har begrenset rapportering om styringssystemer for ivaretakelse av menneskerettigheter • VW gjennomfører noe revisjon av menneskerettighetskriterier men rapporterer ikke hvor stor andel av leverandørene som revideres. Det gis ingen informasjon om tiltak iverksatt for å adressere identifiserte problemer. • VW har tilsynelatende ikke gjennomført noen prioritering av vesentlig risiko (2020). • Rapporten anfører også at VW krever en videreføring av sine etiske krav gjennom leverandørkjeden (cascading) og at de har et ombudsmannssystem for behandling av klager. • SI2s analyse viser at VW er sterke på policy og supplier code of conduct, men middels til svake på styringssystem og aktsomhetsvurderinger. Selskapet får middels score på sporbarhet, mottiltak og klager, og interessentinvolvering. Rapporten beskriver også kartlagte brudd knyttet til VW.

Møller Mobility Group tar dette arbeidet på alvor

Risikoområdene og vurderingene til EHN er vi bevisste på, og dette er områder vi har hatt fokus på helt uavhengig av innføringen av Åpenhetsloven.

Vi stiller større krav til vår egen virksomhet og til våre partnere enn det lovverket krever, og siden etableringen av virksomheten vår har vi tuftet vår drift på lovnaden om at vi skal holde vår sti ren.

For å ha en best mulig kontroll på at vi i all vår virksomhet etterlever alle krav og forventninger til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, gjør vi blant annet følgende:

• Klimagassutslipp fra biler med forbrenningsmotor har gjort at bilbransjen lenge har vært en del av problemet. I vår virksomhet har vi gjennom flere år jobbet aktivt for å bli en del av løsningen. Vi har aktivt promotert og støttet incentiver som fremmer den helelektriske drivlinjen, og i vår norske importvirksomhet har vi for personbilmerkene våre allerede en elbilandel på nærmere 90 prosent. Vi jobber aktivt for å elektrifisere bilparken, og har ambisjoner om fortsatt elbilvekst i alle områder vi opererer i.
• Historisk har deler av bilbransjen blitt beskyldt for å være useriøst drevet, blant annet knyttet til tjenester som bilvasktjenester. Som en ledende aktør i bransjen har vi tatt aktivt grep om slike områder, blant annet gjennom opprettelsen av selskapet Møller Medvind. Her kan du lese mer om bakgrunnen for etableringen av Møller Medvind.

Våre etiske retningslinjer ligger til grunn for all vår virksomhet, og vi stiller krav til våre leverandørkjeder. Retningslinjene dekker grunnleggende krav til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. MMG følger FNs prinsipper for ansvarlig næringsvirksomhet, FNs Global Compact. Det baserer seg på ti prinsipper på områdene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og anti-korrupsjon – som alle ansvarlige bedrifter bør følge. Tilslutning til Global Compact betyr at man gjør sitt beste for å drive sin virksomhet i tråd med de ti prinsippene.

Våre retningslinjer er utarbeidet i henhold til disse prinsippene, i tillegg til gjeldene ILO- og ISO-standarder. Våre leverandører forplikter seg til å levere varer og tjenester til MMG som er produsert i overensstemmelse med retningslinjene. Leverandørene skal også videreformidle og følge opp retningslinjene hos sine underleverandører.

Våre ti krav til forhold i leverandørkjeden knytter seg til følgene områder:

1. Tvangsarbeid/slavearbeid (ILO konvensjon nr. 29 og 105)
2. Fagorganisering og kollektive forhandlinger (ILO-konvensjon nr. 87, 98, 135 og 154)
3. Barnearbeid (FNs konvensjon om barnets rettigheter, ILO konvensjon nr. 138, 182 og 79, ILO anbefaling nr. 146)
4. Diskriminering (ILO konvensjon nr. 100 og 111 og FNs Kvinnediskrimineringskonvensjon)
5. Brutal behandling
6. Helse, miljø og sikkerhet (ILO-konvensjon nr. 155 og anbefaling nr. 164)
7. Lønn (ILO konvensjon nr. 131)
8. Arbeidstid (ILO konvensjon nr. 1 og 14)
9. Regulære ansettelser
10. Marginaliserte befolkningsgrupper
11. Miljø
12. Korrupsjon

Fremover skal vi:

• Forfølge alle risikoområder som er pekt på Etisk Handel Norges rapport om vår virksomhet, for å sikre enda bedre kontroll på at risiko reduseres og elimineres.
• Når bedriften kartlegger at den har forårsaket eller bidratt til faktisk skade, skal skaden håndteres ved å sørge for, eller samarbeide om, gjenoppretting og erstatning.
• MMG skal forsøke å gjenopprette situasjonen den berørte personen eller personene ville vært i uten skaden (hvis mulig), og tilrettelegge for gjenoppretting som står i forhold til skadens art og omgang.
• MMG skal overholde loven og søke etter internasjonale retningslinjer for gjenoppretting der det er tilgjengelig. Der slike standarder eller retningslinjer ikke er tilgjengelige, skal MMG vurdere om gjenopprettingen som er gitt i lignende tilfeller kan brukes.
• Hvilken type gjenoppretting eller kombinasjon av gjenopprettingstiltak som passer, vil avhenge av type skade og skadens omfang. Det kan være beklagelser, erstatning eller oppreising, økonomisk eller ikke-økonomisk kompensasjon, sanksjoner eller iverksette tiltak for å hindre fremtidig skade.
• Der det gjelder påvirkning på menneskerettighetene, skal berørte rettighetshavere og deres representanter konsulteres og involveres for å avgjøre hvordan det eventuelle menneskerettighetsbruddet skal rettes opp.

Klageordning:

Eksterne henvendelser håndteres via Harald A. Møllers kundesenter, via eposten aapenhetsloven@moller.no.